Essay Om Politiet

VG publiserte denne uken en omfattende artikkel om politidirektoratets trenering av arbeidet med å samordne operasjonssentralene for politi, brann og helse. Samme dag trykket Politiforum, medlemsavisen til Politiets Fellesforbund, en spørreundersøkelse som viste at politidirektoratet heller ikke har jobbet for å følge opp Stortingets bestilling om kommunenes involvering i den pågående politireformen.

Artiklene dreier segom ulike ting, men de bekrefter inntrykket av at politidirektoratet fortsatt forbeholder seg retten til på egen hånd å vurdere om et politisk vedtak er lurt. Dersom politiet kommer til at politikerne ikke har tenkt seg godt om, virker det som om det er helt greit å trenere eller regelrett boikotte vedtaket.

Eller for å gjengi politidirektør Odd Reidar Humlegårds svar når han av VG ble spurt om tidsplanen for å få iverksatt Stortingets vedtak om felles nødsentraler: Tidshorisonten er «helt i det blå». Og det skyldes ifølge Humlegård at Stortingsflertallet har hatt helt urealistiske forventninger. Han omtaler ambisjonene i politireformen som «olympiske leker», og legger til: «Hva politikerne har hatt av kunnskap, eller situasjonsforståelse, vet jeg ikke.»

ALENE: Mens politiet i Tønsberg har satt av 5,5 årsverk til prestisjeprosjektet som skal bekjempe arbeidskriminalitet, har Oslo-politiet lenge bare hatt én politimann til å gjøre samme jobb.

ARBEIDSKRIM

– Hvis du driver med arbeidslivskriminalitet i Oslo-området, er du tryggere enn hvis du driver med arbeidslivskriminalitet i Bergen eller Stavanger.

Det sier Inger Coll, lektor ved Politihøgskolen i Oslo, til Klassekampen. Hun mener politiet i hovedstaden har problemer med å etterforske saker, og at dette gjelder spesielt for økonomisk kriminalitet.

– I Bergen og Stavanger er det enklere for politiet å si ja til å etterforske saker. Det er et kapasitetsproblem i Oslo. Seksjonen for økonomi har for lite folk til å ta seg av sakene, sier høyskolelektoren, som også leder Norsk Øko-Forum – en interesseorganisasjon for bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Fakta

A-krimsamarbeid:

• Klassekampen avslørte i går at politiet ved arbeidskrimsenteret i Oslo har fått føring om å ikke anmelde økonomisk kriminalitet.

• Det er de siste årene opprettet sju a-krimsentre i Norge, der ulike etater som jobber for å bekjempe arbeidslivskriminalitet er samlet under ett tak.

• Det er ingen sentral styring av a-krimsentrene som er organisert og jobber på ulike måter.

Ensom svale i Oslo

De siste åra har regjeringen opprettet syv sentre for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Dette er et tverretatlig samarbeid mellom politiet, Nav, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og tollvesenet, med mål om å stanse bakmenn som tjener seg rike på å utnytte utenlandsk arbeidskraft og bryte lover og regler i norsk arbeidsliv.

Til tross for at de syv a-krimsentrene er et politisk prestisjeprosjekt, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort, at de ulike sentrene prioriterer svært ulikt. Og det er politiet i landets hovedstad som har satt av minst ressurser:

Fram til september i fjor høst deltok bare én politimann fra Oslo i a-krimsamarbeidet. I dag er det satt av to årsverk.

Politimester Hans-Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt avviser at arbeidslivskriminalitet har lav prioritet i hovedstaden.

– Det må være en klar misforståelse at antallet ansatte på et a-krimsenter er det samme som de ressursene vi totalt sett bruker på arbeidslivskriminalitet. I Oslo har vi store, tunge etterforskninger som involverer mange etterforskere og personer, og som ikke er direkte forankret på dette a-krimsenteret, sier han.

– Er det tryggere å begå denne typen kriminalitet i Oslo enn i for eksempel Stavanger eller Bergen?

– Det er vanskelig for meg å svare på, men når det gjelder vår satsing på arbeidslivskriminalitet, så er den betydelig. Dette er et prioritert område fra regjeringen, og det følger vi selvfølgelig opp.

Bruker mest i Tønsberg

I den langt mindre byen Tønsberg har politiet satt av 5,5 årsverk til a-krimsenteret.

– Vi er veldig fornøyd med ressursene som er satt av. Vi er det siste senteret som ble etablert, og vi har hatt muligheten til å trekke på andres erfaringer da vi satt dette opp, sier koordinator for a-krimsamarbeidet i Tønsberg Helle Hartz Hagen.

Bodø og Kristiansand følger etter med 3,5 årsverk. Koordinator Per Thomassen i Bodø er også godt fornøyd med ressursbruken.

– Hva tenker du om at Oslo i perioder bare har hatt én politimann i den samme jobben dere har 3,5 årsverk til?

– Det kan man selvfølgelig gjøre seg noen tanker om. Jeg konsentrerer meg om mitt senter og er godt fornøyd med at Nordland politidistrikt prioriterer oss med tre og en halv stilling, sier Thomassen.

I Trondheim og Stavanger er det satt av tre årsverk. Klassekampen har ikke fått ferske tall fra Bergen, men i årsrapporten fra 2016 vises det til at to personer fra politiet har jobbet med arbeidslivskrim på heltid. I rapporten heter det at politiet har manglet ressurser, fordi to politimenn ble avgitt til en større etterforskning utenfor a-krimsamarbeidet.

– Kapasiteten svikter

I går avslørte Klassekampen at politiledelsen i Oslo har gitt føringer om at politiet ikke skal anmelde økonomisk kriminalitet som avdekkes på inspeksjoner i a-krimsamarbeidet.

Inger Coll mener det er en svakhet at a-krimsentrene mangler kapasitet til å følge opp sakene de avdekker.

– Det er få som jobber der, og sakene må tilbake til etatene de jobber for. Der er det ikke kapasitet. Man får en situasjon der alvorlig kriminalitet blir avdekket, det går tilbake til linja, men man risikerer at ingen gjør noe, sier lektoren fra Politihøgskolen, som også har sittet i et offentlig utvalg som nylig utredet påtalemaktens kapasitet og kompetanse.

Coll mener det er et gjennomgående problem at politiet ikke får etterforsket økonomisk kriminalitet.

– Kapasiteten er for dårlig på dette området, og det er ikke tatt høyde for det reelle behovet for å etterforske denne type saker. Samtidig skjønner jeg jo at dersom du er politimester og det har vært en voldtektsbølge, så er det vanskelig å ikke sette inn mannskapet på det. Men man glemmer da at økonomisk kriminalitet er så samfunnsskadelig at det kan rokke ved hele fundamentet for velferdsstaten.

innenriks@klassekampen.no

0 Replies to “Essay Om Politiet”

Lascia un Commento

L'indirizzo email non verrà pubblicato. I campi obbligatori sono contrassegnati *